Lockout/tagout er et godt eksempel på tradisjonelle sikkerhetstiltak på arbeidsplassen: identifiser farer, utvikle prosedyrer og tren arbeidere til å følge prosedyrene for å unngå eksponering for farer. Dette er en god, ren løsning, og den har vist seg å være veldig effektiv. Det er bare ett problem-det er bare effektivt når alle ansatte følger prosedyrene strengt. Du kan imidlertid designe det mest elegante og presise programmet i verden, men arbeidere vil fortsatt ikke kunne følge det av forskjellige årsaker. I sjeldne tilfeller blir programmer som LOTO ignorert fordi de ignoreres åpenlyst. Oftere blir reglene utilsiktet brutt. Folk glemmer midlertidig fordi de er slitne, selvtilfredse eller stresset.
Lockout/tagout -regler er ikke nye, og standardene for kontroll av farlig energi har holdt seg ganske konsistente over lang tid. Men de siste to tiårene - så lenge jeg jobber i sikkerhetsbransjen - har dette problemet vært et av OSHA' s 10 mest siterte brudd. Derfor, i tillegg til at medarbeideren&overholder prosedyrene, må kanskje prosessbrevet også følge medarbeiderens's oppførsel. Reglene for lockout/notering er rimelige, og det er ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt. Men noe er fortsatt nødvendig. Jeg vil foreslå at regulatorer er nøkkelen til pålitelig håndtering av lockout/tagout.
Det ville være flott om hver sikkerhetspersonell kunne utvikle prosedyrer, opplæringsplaner og systemer som ville ta hensyn til alle unike kombinasjoner av utstyr, personell, menneskelige faktorer og situasjoner som oppstår på en gitt dag uten å måtte låse hele anlegget permanent. Opp. Imidlertid, med mindre du kan presse mer enn ti timer om dagen, er dette ikke et realistisk valg.
Tvert imot må sikkerhetsledere supplere sine standardplaner med dynamisk støtte på stedet for å fylle de uunngåelige hullene i variabilitet-noe som betyr at de må autorisere veiledere til å håndtere LOTO-problemer som sprer seg på kanten.
